Må innrømme at jeg ble VELDIG overasket, men på en positiv måte.
Martin og jeg hadde tilbrakt hele dagen sammen, for i går var det også ett og ett halvt år siden vi ble sammen. Vi var å hørte på statsministeren som hadde tatt seg en tur til lillehammer i forbindelse med at det var 1. mai i går, så var vi ute å spiste middag og deretter var vi på møte :)
Når vi kom hjem lurte Martin på om jeg hadde lyst til å bli med ut å gå en liten tur,siden Nina som vi også bor samme hadde besøk. Så da vi gikk oppover til ett kjempekost sted hvor man har utsikt over deler av byen Lillehammer og det var veldig vakkert med alle lysene nede i byen, vi sto å snakket sammen og hadde det veldig hyggelig..
plutselig går Martin gutten min med på kne ,forteller meg hvor mye jeg betyr for han, og spurte meg om jeg ville gifte meg med han.. og jeg sa så klart JA (og tårene rant, og rant , og rant.. og når jeg tenker over hvor glad jeg er så begynner dem å renne igjen)!!
i dag går jeg bare rundt og er litt redd for å lette å sveve avgårde, i alle fall føles det som om jeg letter snart.. jeg er så glad !
